søndag 21. september 2008

Ja, jeg veit det! Jeg er skikkelig dårlig på det her med blogging... Jeg glemmer jo bort hele bloggen min med en gang=P Men til mitt forsvar så skal det sies at jeg nesten ikke sitter på datan her i hurdal da. Det er så mye annet å gjøre=)

Den uka her har vi hatt linjeuke. Det vil egentlig si at vi har brukt hele uka i stallen=D Jeg har begynt å trene opp Mick Mac igjen nå, men han kan ikke ris på timer helt enda, så jeg har ridd andre hester på timene. Jeg har hovedsaklig ridd Mason, som jeg allerede har skrivd litt om. Han er kjempefin i dressur! SVÆR! Men veldig grei. Helt til han får lov å hoppe... Da blir han sinnsykt gira, og tar helt av... Litt skummelt, men greit hvis man er forberedt på det, og klarer å roe han ned.

Jeg har også hatt en dressurtime på Apollo og en sprangtime på Lamar. Apollo kan beskrives med et ord: treig. Men han kan være veldig fin da, når han bare får opp tempoet... Lamar er heller ikke av de raskeste, for å si det sånn... Men han var det mer liv i. En veldig fin sprangponni, som var veldig morsom å ri. Minna litt om Mick Mac i personlighet=)

Ellers går livet sin vante gang her i hurdal, med mat hele tiden, masse koselige mennesker, og artige arrangementer hele tida. Jeg tror jeg slutter her, for jeg er relativt trøtt, etter at jeg spilte ligretto til klokka 3 i går natt... (Vi starta ikke å spille ligretto før rett før 2 da, bare så det er sagt... Vi lekte mafia og spilte alias først=P )

lørdag 6. september 2008

Den hellige ånd

Greit, det virker kanskje litt sprøtt at jeg nå plutselig skal begynne å legge ut om den hellige ånd, midt i alle beskrivelser om folkehøyskole. Men jeg føler for å skrive et innlegg om det, så får dere som leser det bare mene at jeg er gæren=)

Hurdal verk er jo en kristen skole, og jeg er kristen. Det er mye samlinger om møter i kristen regi på hurdal, men likevel har jeg savna noe på samlingene i hurdal. Og det er ikke fordi det er noe galt med samlingene eller menneskene som har dem, det er fordi jeg har savna den spiriten som er "hjemme" i filadelfia.

Det kan være at det er fordi vi fortsatt er litt utrygge på hverandre i hurdal, eller det kan være fordi man er mer frimodige, og mer åpne i en pinsemenighet. Forløpig har jeg hvertfall en følelse av at det er flere ungdommer som har valgt å følge Jesus og leve livet sitt med han i filadelfia enn på møtene i hurdal. Og det har virkelig en innvirkning på miljøet og møtene.

På fredag for eksempel, så talte broren til venninna mi(han er 16 år!) i teen church i filla, og han talte om den hellige ånd. Etterpå ble det mye bønn, og vi var en gjeng som sto og ba for en jente som har kreft. Da kom den hellige ånd så kraftig over oss at venninna mi måtte sette seg ned og gråte. Det tok ikke langt tid før også to av guttene begynte å gråte, og vi andre fikk totalt latterkrampe, uten å vite hvorfor vi lo.

Det var sannsynligvis et ganske sært syn, en gruppe ungdommer som sto/satt og lo og gråt litt om hverandre. Ingen av oss visste no mer om hvorfor det skjedde enn at det var den hellige ånd. Etter mer bønn, og flere forsøk på å samle oss skulle jeg og venninna mi opp i ungfila for å få med oss møtet der og. De som kjenner meg vet at jeg har litt dårlig humor, og kan få latterkrampe i de merkeligste situasjoner, men det er ingenting mot fredagen. Jeg klarte ikke å slutte å le gjennom hele møtet. Jeg VET at det var den hellige ånd.

Så jeg vil bare avslutte dette innlegget med en oppfordring: Det står i bibelen, smak og kjenn at Gud er god. Smak! Ta en sjanse, og møt Gud i dag, jeg lover at du ikke vil angre. Det står også i bibelen: Gled dere i herren, alltid. Jeg gjentar, gled dere i herren!

Gud er god, og hans ønske er at vi skal glede oss i han.

Hjemme en tur...

Nå har jeg frihelg, og jeg må innrømme at det egentlig er ganske rart å være hjemme...

Men før jeg legger ut om det, tenkte jeg å fortelle ferdig om de to første ukene på verket=) Jeg var komt til lørdagen, og lørdagskvelden var et høydepunkt. Da hadde vi hvf lekene! Det kalles også teambuilding, og var definivt en opplevlse. Vi ble delt opp i grupper, og hver gruppe skulle representere et land. Gruppa mi fikk storbritannia. Så skulle vi gjøre mange morsomme ting, blant annet komme oss gjennom et edderkoppnett, blitz/politi, eggkasting, gå på stylter, osv. Alle land måtte selvfølgelig ha en egen sang, som vi fremførte i peisestua på slutten av kvelden. Storbritannia vant ikke... Men vi hadde det utrolig gøy da!=D

Så har det vært en uke der vi nesten har begynt med vanlig skole=) Fortsatt endel informasjon og sånt, men endelig begynte vi med litt undervisning, og fikk brukt litt tid i stallen. Mick Mac er ikke frisk. Jeg fant ut at jeg hadde satt han i trening for tidlig, så nå står han på et beite sammen med Juniblest, hesten til Nora, og koser seg. Siden han er dårlig måtte jeg ri en annen hest. På onsdag var første ridedagen vår. Da skulle det deles ut hester, og siden Gøril hovedsaklig skulle se hvordan de forskjellige passet sammen med hestene de hadde fått utdelt, red jeg bare for meg selv på en ponni som het Matador. Han var utrolig kul, så det var egentlig veldig morsomt=)

På torsdagen skulle vi ha bomarbeid, og jeg tenkte at jeg sikkert kom til å få ri Matador igjen. Men da ridelista kom opp, fant jeg ut at jeg faktisk skulle ri Mason. Mason er en av hesta til Gøril, en svær hest! Tror det er en svensk halvblods, uten å være helt sikker... Først var det litt skummelt, for jeg er vant til å ri ponnier, og Mason er langt over ponniegrensa! Men han var kjempefin å ri da=) Eneste var at travet var veldig mye vanskeligere å sitte ned på. Men hvis jeg får ri han videre fremover, skal jeg klare å sitte ned på han, dermed basta! Han var kjempefin.

En ting som var litt trist på torsdag var at Erna dro... Erna er minigrisen som har vært på stallen. Men nå hadde Gøril finni et bedre hjem til henne, der hun kunne bo sammen med en annen gris. Det var litt trist at hun måtte dra=( Men jeg regner med at hun får det veldig bra der hun kommer!

Og nå er det frihelg, og jeg er hjemme. Jeg har jo bare vært borte i to uker, men det føles som om jeg har vært borte mye lenger. Så kommer jeg hjem, og her virker det på en måte som om tida har stått stille... Utrolig merkelig. Merker at jeg virkelig trives på hurdal, og at jeg gleder meg til å reise tilbake. Selvfølgelig koselig å møte alle her hjemme igjen, men det er på hurdal jeg skal være dette året, det merker jeg.

onsdag 3. september 2008

Hurdal=)

Jepp, akkurat som jeg hadde trodd, så er jeg ganske så dårlig til å blogge jevnlig=P Men da kan jeg skrive en liten oppdatering nå. Jeg er da i hurdal og har vært her i litt over en og en halv uke. Og jeg er utrolig glad i det stedet her allerede! Det er utrolig koselig her, masse koselige folk, og skjer masse moro hele tida! Også må jeg få lov til å si det at grunnen til at jeg ikke har blogga på en stund er at jeg ikke har tid til å sitte og nerde for datan! Så det så=)

Men jeg lovte liksom en oppdatering jeg, så da skal jeg prøve å ikke prate meg helt bort! Første timene på verket var selvfølgelig veldig skummelt! Masse nye mennesker jeg ikke ante hvem var, og helt nytt sted. Skummelt! Men så blei ting mindre og mindre skummelt, og det tok ikke lang tid før jeg kunne gå inn i matsalen uten å bekymre meg over om det var noen kjente jeg kunne sette meg ved siden av. Alle var plutselig blitt kjente!

Så dro vi på tur, og det var moro!=D Tur til livoll, over hundre stykker... Leirstedet er beregna for cirka 50! Noen (u)heldige sporty mennesker, nærmere bestemt i overkant av halvparten, måtte sove ute i telt eller lavvo. Vi andre fikk sove inne, og det var egentlig ganske greit å ha en myk madrass. Særlig da det begynte å regne siste natta...

Hovedaktiviteten på livollturen vår selvfølgelig en gåtur i det vakre norske fjellet. Og det var faktisk utrolig koselig. Vi kunne velge mellom kort(lang) tur og passe(latterlig lang) tur. Jeg valgte faktisk den latterlig lange, og jeg angrer ikke! Vi hadde en helt fantastisk tur! Litt slitsomt, men superkoselig.

Etter livolltur hadde vi besøk av blindeforbundet, og hadde en ganske artig lørdag, der vy bytta på å være blinde til måltidene. En interessant opplevelse! Man så ganske mye rart ved matbordet den dagen!

Men nå tror jeg at jeg skal gå og se om tøyet mitt er ferdig i vaskemaskinen, så da skriver jeg mer seinere=)