Høstferie

Jepp, nå har jeg høstferie... Den første av to stykker. Og det har vært veldig koselig å komme hjem og møte vennene mine igjen. Samtidig merker jeg hvor utrolig glad jeg har blitt i hurdal og alle menneskene der! Skal bli deilig å komme tilbake dit i morra=D

Ja, hva har skjedd i livet mitt de to ukene som har gått siden sist jeg blogga? Jeg har spilt ligretto. MYE ligretto! Hvis du aldri har spilt ligretto selv, så er det et helt genialt spill som bare må prøves ut. Jeg kan godt arrangere ligrettokvelder hvis noen vil=) Men nå er jo hver kveld på hurdal en ligrettokveld da!=P Vi har nemlig lagd vår egen ligrettoklubb. Det er oss som sitter hver kveld og spiller ligretto, spiser kake som taperen må bake, masserer hverandre, og når vi har ferie sitter og lager eviglange kommentarer under bilder på facebook=P

Ellers så har jeg fått ny hest å ri på=P Surprise liksom! Det måtte jo bare skje, siden jeg begynte å tro at jeg skulle ri Mason til Mick Mac var klar. Nå rir jeg en litt mindre hest(fortsatt en stor hest da!), som heter Phileas, og egentlig ikke skal gå i skolen. Men så har eieren ødelagt ryggen, og siden hesten trenger trening så ville hun at den skulle gå på timene i skolen. Og hesteløs rytter og rytterløs hest passer jo ganske godt sammen=) Har bare ridd han to ganger, men det er veldig morsomt. Han er ikke like rutinert som Mason, så det er litt mer utfordring, og det er jo moro!

Ellers så skal jeg begynne å trave med Mick Mac når jeg kommer tilbake til skolen. Woho!=D Jeg gleder meg så sykt til å komme ordentlig i gang med han igjen. Og jeg gleder meg virkelig til å komme meg tilbake til skolen igjen. Woho!=D Og så vil jeg bare til slutt si til alle mine kjære venner, hvor dere enn befinner dere i verden: Jeg er glad i dere!

Ja, jeg veit det! Jeg er skikkelig dårlig på det her med blogging... Jeg glemmer jo bort hele bloggen min med en gang=P Men til mitt forsvar så skal det sies at jeg nesten ikke sitter på datan her i hurdal da. Det er så mye annet å gjøre=)

Den uka her har vi hatt linjeuke. Det vil egentlig si at vi har brukt hele uka i stallen=D Jeg har begynt å trene opp Mick Mac igjen nå, men han kan ikke ris på timer helt enda, så jeg har ridd andre hester på timene. Jeg har hovedsaklig ridd Mason, som jeg allerede har skrivd litt om. Han er kjempefin i dressur! SVÆR! Men veldig grei. Helt til han får lov å hoppe... Da blir han sinnsykt gira, og tar helt av... Litt skummelt, men greit hvis man er forberedt på det, og klarer å roe han ned.

Jeg har også hatt en dressurtime på Apollo og en sprangtime på Lamar. Apollo kan beskrives med et ord: treig. Men han kan være veldig fin da, når han bare får opp tempoet... Lamar er heller ikke av de raskeste, for å si det sånn... Men han var det mer liv i. En veldig fin sprangponni, som var veldig morsom å ri. Minna litt om Mick Mac i personlighet=)

Ellers går livet sin vante gang her i hurdal, med mat hele tiden, masse koselige mennesker, og artige arrangementer hele tida. Jeg tror jeg slutter her, for jeg er relativt trøtt, etter at jeg spilte ligretto til klokka 3 i går natt... (Vi starta ikke å spille ligretto før rett før 2 da, bare så det er sagt... Vi lekte mafia og spilte alias først=P )

Den hellige ånd

Greit, det virker kanskje litt sprøtt at jeg nå plutselig skal begynne å legge ut om den hellige ånd, midt i alle beskrivelser om folkehøyskole. Men jeg føler for å skrive et innlegg om det, så får dere som leser det bare mene at jeg er gæren=)

Hurdal verk er jo en kristen skole, og jeg er kristen. Det er mye samlinger om møter i kristen regi på hurdal, men likevel har jeg savna noe på samlingene i hurdal. Og det er ikke fordi det er noe galt med samlingene eller menneskene som har dem, det er fordi jeg har savna den spiriten som er "hjemme" i filadelfia.

Det kan være at det er fordi vi fortsatt er litt utrygge på hverandre i hurdal, eller det kan være fordi man er mer frimodige, og mer åpne i en pinsemenighet. Forløpig har jeg hvertfall en følelse av at det er flere ungdommer som har valgt å følge Jesus og leve livet sitt med han i filadelfia enn på møtene i hurdal. Og det har virkelig en innvirkning på miljøet og møtene.

På fredag for eksempel, så talte broren til venninna mi(han er 16 år!) i teen church i filla, og han talte om den hellige ånd. Etterpå ble det mye bønn, og vi var en gjeng som sto og ba for en jente som har kreft. Da kom den hellige ånd så kraftig over oss at venninna mi måtte sette seg ned og gråte. Det tok ikke langt tid før også to av guttene begynte å gråte, og vi andre fikk totalt latterkrampe, uten å vite hvorfor vi lo.

Det var sannsynligvis et ganske sært syn, en gruppe ungdommer som sto/satt og lo og gråt litt om hverandre. Ingen av oss visste no mer om hvorfor det skjedde enn at det var den hellige ånd. Etter mer bønn, og flere forsøk på å samle oss skulle jeg og venninna mi opp i ungfila for å få med oss møtet der og. De som kjenner meg vet at jeg har litt dårlig humor, og kan få latterkrampe i de merkeligste situasjoner, men det er ingenting mot fredagen. Jeg klarte ikke å slutte å le gjennom hele møtet. Jeg VET at det var den hellige ånd.

Så jeg vil bare avslutte dette innlegget med en oppfordring: Det står i bibelen, smak og kjenn at Gud er god. Smak! Ta en sjanse, og møt Gud i dag, jeg lover at du ikke vil angre. Det står også i bibelen: Gled dere i herren, alltid. Jeg gjentar, gled dere i herren!

Gud er god, og hans ønske er at vi skal glede oss i han.

Hjemme en tur...

Nå har jeg frihelg, og jeg må innrømme at det egentlig er ganske rart å være hjemme...

Men før jeg legger ut om det, tenkte jeg å fortelle ferdig om de to første ukene på verket=) Jeg var komt til lørdagen, og lørdagskvelden var et høydepunkt. Da hadde vi hvf lekene! Det kalles også teambuilding, og var definivt en opplevlse. Vi ble delt opp i grupper, og hver gruppe skulle representere et land. Gruppa mi fikk storbritannia. Så skulle vi gjøre mange morsomme ting, blant annet komme oss gjennom et edderkoppnett, blitz/politi, eggkasting, gå på stylter, osv. Alle land måtte selvfølgelig ha en egen sang, som vi fremførte i peisestua på slutten av kvelden. Storbritannia vant ikke... Men vi hadde det utrolig gøy da!=D

Så har det vært en uke der vi nesten har begynt med vanlig skole=) Fortsatt endel informasjon og sånt, men endelig begynte vi med litt undervisning, og fikk brukt litt tid i stallen. Mick Mac er ikke frisk. Jeg fant ut at jeg hadde satt han i trening for tidlig, så nå står han på et beite sammen med Juniblest, hesten til Nora, og koser seg. Siden han er dårlig måtte jeg ri en annen hest. På onsdag var første ridedagen vår. Da skulle det deles ut hester, og siden Gøril hovedsaklig skulle se hvordan de forskjellige passet sammen med hestene de hadde fått utdelt, red jeg bare for meg selv på en ponni som het Matador. Han var utrolig kul, så det var egentlig veldig morsomt=)

På torsdagen skulle vi ha bomarbeid, og jeg tenkte at jeg sikkert kom til å få ri Matador igjen. Men da ridelista kom opp, fant jeg ut at jeg faktisk skulle ri Mason. Mason er en av hesta til Gøril, en svær hest! Tror det er en svensk halvblods, uten å være helt sikker... Først var det litt skummelt, for jeg er vant til å ri ponnier, og Mason er langt over ponniegrensa! Men han var kjempefin å ri da=) Eneste var at travet var veldig mye vanskeligere å sitte ned på. Men hvis jeg får ri han videre fremover, skal jeg klare å sitte ned på han, dermed basta! Han var kjempefin.

En ting som var litt trist på torsdag var at Erna dro... Erna er minigrisen som har vært på stallen. Men nå hadde Gøril finni et bedre hjem til henne, der hun kunne bo sammen med en annen gris. Det var litt trist at hun måtte dra=( Men jeg regner med at hun får det veldig bra der hun kommer!

Og nå er det frihelg, og jeg er hjemme. Jeg har jo bare vært borte i to uker, men det føles som om jeg har vært borte mye lenger. Så kommer jeg hjem, og her virker det på en måte som om tida har stått stille... Utrolig merkelig. Merker at jeg virkelig trives på hurdal, og at jeg gleder meg til å reise tilbake. Selvfølgelig koselig å møte alle her hjemme igjen, men det er på hurdal jeg skal være dette året, det merker jeg.

Hurdal=)

Jepp, akkurat som jeg hadde trodd, så er jeg ganske så dårlig til å blogge jevnlig=P Men da kan jeg skrive en liten oppdatering nå. Jeg er da i hurdal og har vært her i litt over en og en halv uke. Og jeg er utrolig glad i det stedet her allerede! Det er utrolig koselig her, masse koselige folk, og skjer masse moro hele tida! Også må jeg få lov til å si det at grunnen til at jeg ikke har blogga på en stund er at jeg ikke har tid til å sitte og nerde for datan! Så det så=)

Men jeg lovte liksom en oppdatering jeg, så da skal jeg prøve å ikke prate meg helt bort! Første timene på verket var selvfølgelig veldig skummelt! Masse nye mennesker jeg ikke ante hvem var, og helt nytt sted. Skummelt! Men så blei ting mindre og mindre skummelt, og det tok ikke lang tid før jeg kunne gå inn i matsalen uten å bekymre meg over om det var noen kjente jeg kunne sette meg ved siden av. Alle var plutselig blitt kjente!

Så dro vi på tur, og det var moro!=D Tur til livoll, over hundre stykker... Leirstedet er beregna for cirka 50! Noen (u)heldige sporty mennesker, nærmere bestemt i overkant av halvparten, måtte sove ute i telt eller lavvo. Vi andre fikk sove inne, og det var egentlig ganske greit å ha en myk madrass. Særlig da det begynte å regne siste natta...

Hovedaktiviteten på livollturen vår selvfølgelig en gåtur i det vakre norske fjellet. Og det var faktisk utrolig koselig. Vi kunne velge mellom kort(lang) tur og passe(latterlig lang) tur. Jeg valgte faktisk den latterlig lange, og jeg angrer ikke! Vi hadde en helt fantastisk tur! Litt slitsomt, men superkoselig.

Etter livolltur hadde vi besøk av blindeforbundet, og hadde en ganske artig lørdag, der vy bytta på å være blinde til måltidene. En interessant opplevelse! Man så ganske mye rart ved matbordet den dagen!

Men nå tror jeg at jeg skal gå og se om tøyet mitt er ferdig i vaskemaskinen, så da skriver jeg mer seinere=)

Rydding...

Ja... Nå er det bare tre dager igjen til jeg drar, og da er det enkelte ting som må gjøres først... Pakking er jo en selvfølgelighet, men det har jeg ikke fått begynt på enda, fordi den tida jeg har hjemme nå går med til å rydde rommet mitt. Jeg prøver nemlig å rydde rommet ordentlig før jeg drar... Og da mener jeg virkelig rydding, altså tømme skuffer og skap, kaste en tredjedel, legge en tredjedel opp på loftet, og dermed sitte igjen med veldig lite på selve rommet=)

Problemet er egentlig at det etter 8 år samler seg veldig mye rart på et rom... Og når jeg først rydder på den måten, så er jeg liksom nødt til å lese på hvert eneste papir, se gjennom hver eneste skolebok, osv. Dermed tar det veeeeldig mye tid=P Men det blir fint da! Og i morra kan jeg kanskje begynne å pakke og?

Men det ekke bare rydding og pakking som må til før man kan dra. Det er faktisk litt trist å tenke på at jeg ikke skal møte alle de menneskene jeg pleier å møte hver dag, eller hver uke regelmessig lenger. Derfor prøver jeg nå og henge mest mulig sammen med vennene mine, samtidig som jeg må rydde og pakke, og prøve å få med meg flest mulig middager sammen med resten av familien... Til nå denne uka har jeg klart en av tre... Jeg kan da vel ikke no for at jeg har masse å prate med venna mine om når jeg ikke har sett dem på en hel sommer, og ikke kommer til å se dem no særlig det året her...

I dag har jeg faktisk også vært med på å spille inn en vitnesbyrd video som skal vises i filla på fredag! Ææ! Jeg trives ikke foran kamera. Men, nå er det på film, så da er det sånn det er... Apropos filla på fredag, så er det litt trist at jeg ikke får vært i filla hver fredag fremover! Det er noe jeg virkelig kommer til å savne. Men heldigvis så er ikke Gud bare i filla på fredag, han er med meg til hurdal og=D

Så da er det vel bare å avslutte med at jeg gleder meg no helt sykt til å dra, selv om det er mye jeg kommer til å savne!

Ja...

Ja, da tenkte jeg at jeg skulle begynne å blogge. Og hvor kom egentlig den tanken fra da? Jeg må vel innrømme at det i utgangspunktet var i et anfall av kjedsomhet og lite å gjøre, her jeg sitter på hytta en dag med dårlig vær. Så får vi se da, om dette er noe jeg klarer å fortsette med, eller om jeg bare skriver denne ene gangen=P

Vel, jeg tenkte hvertfall det at dette var et fint tidspunkt å begynne å blogge på, siden jeg om ti dager reiser til hurdal for å gå på folkehøyskole. Det er jo en viss mulighet for at jeg er innbilsk, men det kan jo være at noen interesser seg for det jeg driver med det året her, og da skader det jo ikke å lage en blogg om det. Så kan de som vil lese det, og de som ikke vil kan la være...

Da kan jeg begynne med et par tanker om året som kommer, siden det stort sett er det jeg tenker på om dagen. Jeg har tenkt i et par år at jeg ville gå på hurdal verk, siden jeg leste om skolen i en avis eller et blad. Det var nemlig to kriterier som måtte oppfylles for den folkehøyskolen jeg skulle gå på: Den måtte være kristen, hvis ikke ville ikke mamma gi meg noe økonomisk støtte, og den måtte ha en "ordentlig" hestelinje, sånn at jeg kunne ta med meg Mick Mac, min herlige lille ponni.

Hurdal Verk viste seg faktisk å være den eneste skolen som oppfylte de kriteriene, bortsett fra muligens en skole langt oppi nord-norge, som det ville vært litt upraktisk å ta ponnien med til... Så jeg søkte på hurdal, og fikk i februar beskjed om at jeg var kommet inn=D Så da var jeg og ponnien helt klare for et år på folkehøyskole... Trodde jeg...

I mai viste det seg at hesten min hadde en nerveskade. For å gjøre en lang historie kort så var jeg i cirka en måndte sikker på at jeg aldri ville kunne ri han igjen, men fikk så beskjed om at han bare trengte noen måndters hvile. Faktisk 4-6 måndter, men da hadde han allerede stått i to. Så jeg var selvfølgelig sjeleglad, og tok en telefon til folkehøyskolen, der jeg avtalte at jeg skulle ta med meg ponnien min, og låne hest der oppe mens jeg trente opp Mick Mac igjen. Så en vakker tirsdag på vetrinærhøyskolen var det en veldig trist jente som kom inn, sikker på at hesten kom til å være igjen der resten av livet, og en veldig glad jente som dro hjem igjen, med superponnien trygt plassert på hengern=D

Så i sommer har hesten stort sett stått på beitet og spist. Heldigvis har ikke beitet vært for bra, for da hadde han vært rimelig feit nå... Han har heldigvis holdt vekta rimelig ved like. Så 7. august ved 11-12 tida på kvelden fikk pappa en telefon fra en gård litt borti her. De lurte på om vi savna en hest... Etter litt prating frem og tilbake ble det klart at det var ponnien min. Så jeg og pappa måtte kjøre opp for å hente han. Og jeg fikk en fin kveldstur. Men det som egentlig var poenget mitt med den historien var at pappa kjørte bak oss hele veien hjem, og han hadde sett på hvordan Mick Mac gikk, og han virka helt bra igjen.

Så dagen etter skulle jeg begynne å trene han opp. Det begynte vel egentlig ganske katastrofalt, siden hesten klarte å slite seg løs fra treet han var bundet til og løp rett ut i åkeren til bonden. Det var en ganske pinlig affære, siden jeg måtte løpe etter han inni åkeren. Mamma, pappa og Therese, lillesøstra mi var også med for å hjelpe til, men vi hadde ikke akkurat noen suksess. Alle som har prøvd å fange en rømt hest veit hvordan det er... Til slutt ga vi nesten opp. Pappa sto midt uti åkeren, rett ved hesten, men fikk selvfølgelig ikke tak i han. Så løp Mick Mac av sted, og ville nok at pappa skulle løpe etter, for han stoppa og så etter han... Da han ikke fikk no respons fra pappa løp han litt rundt med ville bukkesprang, før han løp rett mot meg. Han stoppa et par meter unna med for å spise, og jeg gikk rolig bort og tok tak i han. Men mer trening ble det ikke på han den dagen...

Men etter det har jeg gått turer med Mick Mac for å begynne å bygge muskler, for han har mista alle musklene i denne perioden. Jeg vil ikke sette meg på han før jeg har trent han opp litt, for han har absolutt ikke no muskler. Men nå har vi begynt opptreninga hvertfall, og jeg gleder meg veldig til å sette meg opp å ri han igjen!

Men nå har jeg nok en gang gjort noe som er ganske typisk meg, jeg har skrivd og skrivd om noe helt annet enn det jeg sa jeg skulle skrive om... Så, mine tanker om hurdal. Jeg ser veldig frem til å nå kunne bruke tida mi på å være i stallen og å ri. Har det siste året særlig følt at det har havna altfor langt nede på prioriteringslista, noe som er særlig dumt når jeg har en hest. Men nå slipper jeg å putte hesten etter skole, russebuss og alt annet som prøver å stjele tida mi.

Noe som jeg har begynt å glede meg til de siste månedene er å prøve å ri litt andre hester enn Mick Mac. Også selvfølgelig å ri igjen! Etter at ponnien blei dårlig har jeg bare ridd to ganger, og jeg merker at jeg virkelig savner å ri. Så jeg kommer garantert til å være stølere enn noensinne første uka, noe som nesten er en skam, siden jeg se siste åra har ridd neste hver dag.

En annen ting jeg ser frem til er selve internatlivet. Å flytte hjemmefra og inn på et sted sammen med mange andre på min egen alder tror jeg blir utrolig gøy. Og jeg gleder meg veldig til å møte mange nye mennesker, bli kjent med dem, og leve sammen med dem dette året.

Noe jeg også ser frem til er møter, bibelgruppe, og diverse sånne ting. Altså gleder jeg meg til alle de kristne sidene ved skolen! Jeg tror at Gud har store planer for dette året, så nå gjelder det bare å henge med, å være klar for alt han har å gi!
Og en annen ting som kan bli spennende med dette året er om jeg klare å være en aktiv blogger når alt kommer til alt...

Den som lever får se!